Bokmålsordboka
kobberkis, kopperkis
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kobberkis | kobberkisen | kobberkiser | kobberkisene |
| en kopperkis | kopperkisen | kopperkiser | kopperkisene |
Betydning og bruk
messinggult mineral som består av kobber, jern og svovel;
jamfør kis (1